|
Da har det endelig vært avspark i den nye Blood Bowl-ligaen BergensBowl. I første kamp, skulle Ronny sine skogalver i Furulunden Blodbolleforæning møte mine vandøde monstre og zombier i Gravkammeratene. Hele 49 000 tilskuere møtte opp til denne spennende åpningskampen i pent vær. Ronny stilte med ti linjemenn og en wardancer, mens jeg stilte med en flesh golem, to varulver, en whight, to ghouls og fem zombier.
Jeg vant myntkastet, og startet med ballen. Og det ble en god start for meg. Jeg fikk quick snap, og fikk raskt ballen sikret i en solid boks av spillere. Ronny derimot, brukte opp begge sine re-rolls med en gang, og fikk i tillegg en spiller utvist. Men det var allikevel vanskelig for meg å trenge gjennom alvenes forsvarslinje, og jeg fikk bare beveget ballen ett steg fram på hver tur. Derimot fikk jeg sikret ballen veldig godt. Det var i alle fall det jeg trodde. En av mine ghouls hadde ballen, og han var helt omringet av resten av spillerne mine. Men Ronny hadde løsning på problemet. Han tok rett og slett tak i en av mine zombier, og dyttet den rett inn i mengden av spillere, sånn at min ballbærer ble dyttet ut på den andre siden. Jeg mistet ballen noen minutter da han ble slått ned, og ble enda mer forsinket. Det så ikke ut som om jeg ville rekke å score. Heldigvis hadde Ronny oversett at mine varulver var raskere enn hans linjemenn. De og den ghoulen som hadde ballen klarte å løpe rundt rekka av alver foran seg, og nesten helt til målstreken. Alt tydet på at jeg hadde en sikker touchdown i vente. Men dessverre klarte de smidige alvene på mirakuløst vis å sperre for meg allikevel. Og en overivrig varulv som ikke visste når han skulle slutte å glefse etter motspillerne, gav meg en alt for brå turnover i siste tur. Stillingen sto fortsatt 0-0 etter første omgang.
I andre omgang startet skogalvene med ballen. Denne gangen var det de som fikk quick snap, og det tok ikke lang tid før tre alver befant seg på min banehalvdel. En av varulvene mine klarte å dytte en stakkars alv ut av banen, og inn i folkemengden rundt. Bare synd at ikke publikum var så voldelige i dag, så alven ble bare litt lett svimeslått da de banket han opp. Vi får håpe på et mer voldelig publikum neste gang! Men selv om en spiller måtte forlate banen midlertidig, fikk Ronny lett kastet ballen til en av linjemennene, som uhindret kunne løpe inn og score. 0-1
Så fikk jeg ballen igjen. Jeg dannet raskt en boks denne gangen også, men ikke like stor som i første omgang. Nå prøvde jeg å holde spillerne mer spredt, sånn at han måtte gjøre det samme. Taktikken lyktes ikke helt, og alvene klarte hele tiden uten problemer å dodge vekk fra mine spillere. Og en heroisk wardancer sørget for å slå ned min stakkars ghoul, mens en av linjemennene hans klarte å få tak i ballen. Han var bare ett kast i fra nok en touchdown. Det var så spennende at tiden nesten sto stille idet alven løftet ballen opp for å kaste den, men glapp taket akkurat idet han skulle kaste, sånn at den falt rett ned på bakken. Og da var ikke mine to ghouls sene med å reagere. Den ene løp, sammen med en zombie, bort for å dytte den dårlige kasteren vekk fra ballen, mens den andre ghoulen plukket opp ballen, og kastet den over til min varulv Varg Veum. Varg tok selvsagt lett i mot ballen, og løp straks over mållinja. 1-1
Begge lagene fikk 80 000 gullpenger etter kampen. Ronny kjøpte en apoteker for pengene, mens jeg sparer til en ny whight. Det ble 1-1 også i casualties, men ingen spillere fikk varige skader. Og Ronny fikk en linjemann med block.
|
|
Det ble ingen bra kamp dette. De ekle skjelettene og mumiene sperret hele tiden veien for min boks av spillere i første omgang. Jeg hadde ballen, men kom meg ikke forbi dem. Skjeletter kan være overraskende raske! Det store spørsmålet er hvorfor jeg ikke lærte noe fra forrige kamp: Å holde alle spillerne samlet går ikke! Hvis jeg hadde prøvd å lage to bokser, kunne jeg kanskje klart å kaste ballen mellom dem når stillingen ble for ubehagelig på det ene stedet. Men dessverre gikk det for sent framover, så det ble ingen mål.
I andre omgang fikk mitt lag en blitz-start, men dessverre hjalp ikke det. De vandrende knoklene plukket hele tiden opp ballen uten problem (hvorfor regner det ikke når man trenger det mest?), og gikk nærmere og nærmere mållinja. Uten at jeg fikk gjort noe. Flesh golemen min, Frank, prøvde desperat å dodge vekk fra en skummel mumie hver runde, men klarte det ikke en eneste gang! Derimot ble han slått ned av bandasje-monsteret flere ganger. Heldigvis tok han ingen skade av det denne gangen. I første omgang ble han drept av en mumie. Men det er ikke lett å drepe noe som allerede er dødt, så Frank kunne allikevel spille i andre omgang også.
Til slutt fikk Beinranglene sin beste spiller Skallebank, en blitz-ra med guard, fri tilgang til mål, og kunne bare løpe inn for å score. Men akkurat som i forrige kamp, ble jeg reddet i siste liten. Skallebank snublet rett før han kunne score, og ble hardt skadd! Utmerket! Nå må han stå over neste kamp, og har i tillegg fått en skade som han vil ha resten av livet/døden. Så det ble ingen mål denne kampen. Og treneren til Furulunden skylder meg en takk for at han slipper å møte det ekle guard-skjelettet Skallebank i neste kamp!
Overraskende nok, så ble det bare en foul under kampen. Eneste foul var da en av mine zombier foulet en mumie, men uten å lykkes med det. Necromantic mot Khemri burde jo lett kunne ha utviklet seg til en vandød massakre, men det gjorde det ikke. Her bør Rune ta ansvar, og sørge for at det blir mer action i de neste kampene hans. Khemri-fansen står vanligvis neppe på tribunen for å se på folk som leker med en ball.
Men denne gangen så likte tilskuerne tydeligvis det de så allikevel. Selv om jeg ikke var fornøyd med kampen, så klarte både vi og Beinranglene å rekruttere flere fans i dag.
|
|
Skaven er et lag som er fullt av potensielle zombier: De har linjemenn med bare sju i rustning, ingen skills, og de kan heller ikke dodge lett. Dette burde være en drømmemotstander for et Necro-lag!
Men vår trener, Braca Dabra, hadde tydeligvis ikke tatt noen lærdom av de tidligere kampene, og gjentok de samme feilene som før. Han klarte ikke å score mål i første omgang, selv om vi hadde ballen hele tiden. Fansen buet høylytt da første omgang endte 0-0, og med bare én casualty.
I andre omgang avsparket vi ballen helt over til Bringers Of Plage sin målsone. Treneren til Bringers var fornøyd med da, fordi han regnet ballen som sikker der. Så han kunne se bort fra den foreløpig, mens han først kunne konsentrere seg om å blokke våre gravkamerater. Men han ble tydeligvis litt for ivrig i blokkingen, sånn at han rett og slett glemte av ballen. Og da benyttet Varg Veum og Gravladden sjansen til å løpe mot den. Bringers oppdaget at to av våre spillere var på vei mot den, og måtte prøve et langt kast for å få den i sikkerhet blant gruppa av sine spillere. Men kastet var ikke nøyaktig, så ballen ble liggende på bakken.
Her kunne Varg hatt mulighet til å få sin og lagets andre touchdown, men det var så risikabelt at Braca Dabra ikke gav han lov til det. Fra tribunen haglet det sjelsord mot både Braca og Varg, på grunn av det defensive spillet.
Men det ble dessverre ikke defensivt nok. Etter noe om og men fikk en gutter-runner kloa i ballen, og dessverre klarte den å dodge i mål.
Og det likte ikke supporterne våre. Det ble små opptøyer på tribunen, og mange forlot stadion i protest, så vi gikk ned en fan-factor. Men ei gruppe svartalver valgte å protestere mer aktivt. De stormet inn i vår dugout, det såkalte ”Gravkammeret”, og slo Braca Dabra til døde!
Da var det to turer igjen, og vi var uten trener. Og da gikk det straks mye bedre!! Vi fikk touchback, og Varg Veum og Ulf Larsen benyttet sjansen til å løpe langt inn på motstandernes banehalvdel. Ulf Larsen ble dessverre slått ned og må stå over neste kamp, mens Varg, som hadde ballen, bare var to dodge unna mål. Første dodge var en 6+ dodge vekk fra ei kjemperotte, og han klarte det! Så var det bare en 3+ dodge igjen, men der gikk det ikke like bra. Varg ble taklet av en storm vermin i siste tur, sånn at kampen endte 0-1.
Dette ble altså vår hittil verste kamp, men vi har fått nytt håp. Vi har nå fått en ny og bedre trener. Av forståelige grunner ønsker han å være anonym, men han har lovt et mer offensivt, aggressivt og risikofullt spill framover! Dette lover bra!
|
|
Forventningene til Gravkammeratene sin nye trener var høy blant lagets harde kjerne av supportere. Men det kom bare omkring 24 000 tilskuere til denne første kampen allikevel. Så det var litt skuffende, men stemninga blant dem som møtte opp var allikevel svært høy idet spillerne kom løpende inn på stadion.
Først ute, var Dengelogen FK sin ogre Kjetil Knokkelknus. Han virket vill og rastløs i blikket, og løp mye raskere enn han vanligvis gjorde. I den ene hånda hadde han ei stor flaske med varm, kruttsterk kaffe. Midt mellom inngangen til stadion og Dengelogen sin dugout stoppet han opp, satte flasketruten foran kjeften, og drakk opp halve innholdet. Så fortsatte han å løpe inn på banen. Like etter kom resten av menneskespillerne løpende ut.
Den første spilleren ut fra den andre siden av stadion, var Gravkammeratene sin varulvshelt Varg Veum. Storparten av tilskuerne klappet vilt idet mesterspilleren løp forbi dem, og inn på banen. Deretter kom de to ghoulene Graveladden og Gravenstein ut. Mellom seg bar de ei båre med den skadde varulven Ulf Larsen, så det gikk ikke så raskt med dem. De slengte Ulf uforsiktig ned i Gravkammeret, før de fortsatte ut på banen. Like bak ghoulene kom de to whightene forsiktig løpende, etterfulgt av resten av spillerne. Og så kom det vandrende ut en ork.
Publikum ble synlig veldig overrasket over at det var en ork i Gravkammeratene sitt følge. Man kunne høre dem snakke spørrende og undrende med hverandre, og noen pøbler forsøkte å kaste steiner mot orken, men de traff heldigvis ikke. En levende ork hadde ikke noe å gjøre i et nekro-lag, mente de. Orken skulte forsiktig bort på de steinene som ble kastet mot han, men fortsatte allikevel å gå mot Gravkammeret. Han så veldig skremt ut, og han var så tynn og spinkel at han neppe hadde spist mye mat det siste året. I hendene holdt han en tung og stor klump av gull. Når dagslyset ble reflektert i det glinsende gullet, så det nesten ut som den var selve fullmånen. Av og til stoppet orken opp og la gullklumpen i bakken. Sannsynligvis for å hvile noen sekunder, musklene hans så ikke så sterke ut. Så snudde han hodet forsiktig bakover, fikk et skremt uttrykk i ansiktet, løftet opp gullklumpen igjen, og fortsatte.
Og da kom den kappekledde skikkelsen ut. Vedkommende var helt tildekket av ei svart kappe med hette, så man kunne ikke engang se ansiktet hans. I den venstre hånda holdt han en lang, sort stav, som hadde ei lysende grønn kule i den ene enden. Lydløst gled han bort til Gravkammeret, og stilte seg opp ved siden av orken.
Dengelogen vant myntkastet, og Gravkammeratene måtte sparke. Men menneskene hadde stilt opp de fleste av sine spillere på venstre side av banen, så Varg Veum tok et fantastisk bra avspark, sånn at ballen havnet helt på høyre side, nesten i folkemengden. Noen sekunder senere hadde alle menneskene samlet seg rundt ballen, men de tapte litt tid på å måtte løpe tvers over banen. Denne tidsgaven benyttet de vandøde til å bevege seg framover, og nærmest omringe menneskene. Det levende laget satt nesten helt innelåst i nekroene sitt jerngrep, og klokka tikket videre uten at noen kom seg noen vei. Inntil kameratene til slutt fikk slått seg gjennom fra framsida, samtidig som en whight snek seg inn bakveien. Han klarte å slå ned ballbæreren, en kaster som hette Kai Kanon. Men uheldigvis, så spratt ballen ut av banen, og en av Dengeloge-tilhengerne blant publikum fikk tak i den. Vedkommende kastet den langt ut på banen igjen, i retning mot Gravkammeratene sin målsone.
Det lå en touchdown i lufta. Varg Veum løp umiddelbart ned i scoringsposisjon, mens Gravenstein og en zombie la to taklesoner på ballen. Nå var det bare for Graveladden å ta opp ballen og gi den til Varg, så ville målet være sikret. I Gravkammeret hoppet den merkelige orken jublende opp og ned, han var så glad for at nå ville Varg få inn et mål. Men etter hopp nummer tre, traff den høyre foten hans en av steinene som lå på bakken i det han landet, sånn at han falt over ende, rett mot den sorte skikkelsen som sto ved siden av han. Den kappekledde ble også revet med ned, og smalt i bakken med orken liggende oppå seg.
Akkurat da prøvde Graveladden å plukke opp ballen. Men da han fikk se hva som skjedde i Gravkammeret ble han usikker et øyeblikk, sløste bort en re-roll, og glapp ballen igjen. Det gav Kjetil Knokkelknus sjansen til å slå vekk zombien, mens Dengologen sin ultra-raske catcher Leif Limhånd fikk tak i ballen, og løp mot Gravkammeratene sin mållinje.
Men Graveladden hadde ennå sjansen til å gjøre ting godt igjen. Hvis han var rask nok, kunne han ta Leif igjen, og enten slå han ned eller holde han innesperret på kanten av banen. Men ghoulen snublet rett foran catcheren, og Leif rakk å score sin tredje touchdown denne sesongen.
I Gravkammeret var stemninga dårlig etter denne meningsløse touchdownen. Orken hjalp først den sortkledde i å reise seg opp, men så rygget han litt unna og gikk ned på knærne. Den stakkars orken foldet hendene så hardt han klarte sammen, stirret opp på den sortkledde, og utstøtte et svakt: ”Vær så snill!” Men den sorte skikkelsen var ikke snill. Han rettet kula på staven sin mot orken, og sa med en skrukket stemme: ”Skjerp deg, Gork!” Et grønt lysglimt skinte ut fra staven, og mot orken som ble kalt for Gork. Gork falt bakover, og lå noen sekunder på bakken og hylte. Helt til trollmannen rettet staven vekk fra han igjen. Gork reiste seg da opp som om ingenting hadde skjedd.
I pausen før andre omgang, forsvant Gork og trollmannen ned til garderobene og kamrene nederst i stadion. Spillerne på laget, gravkameratene, benyttet tiden til å sitte og hvile i Gravkammeret. Ulf Larsen hadde tidligere funnet noen gamle bein som han satt og knasket på, men da Varg kom inn fra banen i pausen ble Ulf nødt til å dele dem med han.
Den fredelige idyllen i Gravkammeret ble imidlertid brutt da en innpåsliten journalist, som presenterte seg som Gribb Ørkenfugl, kom og begynte å stille tåpelige spørsmål til laget. Han prøvde å få vite hvem som var den nye treneren, og det var like før Graveladden forsnakket seg og avslørte det! Men heldigvis skulle det bare et par glefs til fra Varg, før journalisten ble skremt og stakk av. Like etterpå kom trollmannen og Gork tilbake igjen, og det var tid for andre omgang.
I andre omgang fikk vi endelig se kraften i den nye treneren sin taktikk. Gravkammeratene stilte opp de fleste av sine spillere på venstre side av banen denne gangen. I tillegg hadde de noen ekstra zombier helt fremst, sånn at motstanderne ikke kunne løpe forbi. Bakerst sto Graveladden, klar til å ta i mot ballen.
Dengelogen FK sparket ballen mot høyre, og Gravladden måtte løpe langt vekk fra resten av laget for å plukke den opp. Samtidig løp Varg og Gravenstein inn på menneskene sin bane¬ halvdel, og Varg klarte å dytte en blitzer ut i folkemengden. Det var nesten som om Gravkammeratene spilte skogalv-taktikk! Hvis Graveladden nå fikk kastet ballen til Varg, var mål nesten sikkert. Ingen saktegående boks skulle dannes denne kampen.
Samtidig startet menneskene omgangen med å slå vekk noen frontzombier, og Leif Limhånd løp nedover banen for å prøve å takle Graveladden. Men ghoulen dodget elegant vekk, og løp oppover for å ta ei rask pasning over til Varg. Og feilet, for tredje gang!
Men de vandøde hadde hell i uhell den gangen. Ballen landet mellom Gravenstein og en zombie, så den lå relativt trygt. Ingen menneskehender fikk tak i den med det første, og Gravenstein plukket den opp og løp bort til Varg med den. Varg tok i mot ballen, og løp nesten helt opp til målsonen. Her stoppet han opp litt, og holdt ballen opp i lufta, mens han smilte seierssikkert mot publikum. Og publikum klappet og jublet. Ingen grunn til å spurte når ingen motstandere uansett kunne nå han igjen. Så gikk han rolig i mål.
Varg løp tilbake til sin egen banehalvdel med ballen etter at han hadde scort målet, for å ta kampens siste avspark. Akkurat som i første omgang ble menneskene nesten innelåst bak en mur av vandøde. Ikke engang den raske MA9 ballbæreren Leif kom seg forbi. Etter noen minutter med slagsmål, fikk Gravkammeratene endelig lagt tre taklesoner på Leif, og en zombie klarte å slå han ned. Frank grep deretter tak i en av linjemennene, og slengte han i bakken rett oppå ballen. Ballen spratt ut av folkemengden, og Gravenstein kunne gå og plukke den opp. Gravenstein løp deretter bort til Graveladden med ballen, og Graveladden løp videre for å kaste den til Varg. Men mistet ballen akkurat i det han skulle kaste. Hans fjerde alvorlige feil denne kampen! Og noen sekunder senere gikk tida ut. Ingen flere mål, altså: Gravkammeratene – Dengelogen FK: 1 – 1
En dårligere spiller enn Graveladden er vel knapt mulig å finne. Han rotet faktisk bort to, nesten tre, touchdowns¬muligheter, og kostet laget seieren. Like etter kampen løftet trollmannen opp staven sin, og pekte mot Graveladden. ”Skjerp deg, Graveladden,” var det eneste han sa, og så fikk også Graveladden smake den smertefulle, grønne lysstrålen. Etterpå ble ghoulen liggende igjen på banen, mens han ble banket opp av en gjeng svartalver.
Enda flere fans forlot Gravkammeratene denne kampen. Sannsynligvis på grunn av det dårlige spillet til Graveladden. Men nå var i det minste den nedadgående tendensen snudd. Neste kamp ville de til og med få en ny spiller. En ny og skremmende kjøttgolem var nemlig nesten ferdigprodusert i trollmannens veldig hemmelige lab.
|
|
Vi startet med ballen. Bringers of Plage sparket den helt over til vår målsone, men Gravenstein løp bare ned og plukket den opp uten problem. Vi dannet så en boks på midten av banen, og rottene forsvarte seg godt mot framrykk. Men Gravenstein dodget ut av boksen, og løp bort til Varg Veum med ballen. Varg løp så langt han kunne med ballen, og en lynrask gutter-runner løp ned for å prøve å takle han på målstreken. Men Varg dodget vekk, og scorte!
Andre omgang: Rottene startet med å slå ned og skade golemen Stein, så han ikke kunne spille mer den kampen. Deretter scorte de raskt, og vi fikk en ny sjanse. Vi fikk touchback denne gangen, og det likte ikke fansen til rottene. En av dem kastet en stor stein på zombien Sterkin Eiketre, sånn at han døde. Veldig trist, men det var tross alt bare en zombie. Graveladden (grøss!) fikk ballen denne gangen, og spillerne klarte ikke å danne noen ordentlig boks rundt han. Det ble et par minutter med blokkemassakre, hvor Varg Veum ble drept! En rotte-thrower ble også drept i tumultene, og den mystiske trollmannen reagerte raskt da han så den døde spilleren som ble slept ut av banen. Han rettet staven sin mot den døde throweren, uttalte noen merkelig ord, og throweren reiste seg igjen. Og gikk sakte mot Gravkammeret. Han ble på vårt lag nå.
Men på banen fortsatt blokkinga, og omsider ble Graveladden slått ned sånn at han mistet ballen. Heldigvis var Gravenstein i nærheten. Han plukket opp ballen, og løp mot mål. Nesten alle rottene lå på bakken, så det var ingen som kunne løpe etter og stoppe han. Så det ble mål på oss.
Da hadde rottene en tur igjen. Rottene stilte seg opp klar til å prøve å få til en en-turs-touchdown. Først blokket de en stakkers zombie flere ganger etter hverandre, også løp en thrower og hentet ballen. Og kastet ei presis long-bomb til Runz Fazt, den eneste gutter-runneren som fortsatt var i form til å spille. Og Runz løp lett nedover banen, smøg seg elegant forbi gravkameratene, og kom i mål.
|
|
Det er en fryd å se skrekken i motstandernes øyne, når man setter en Dirty Player på banen. Og Blåmann hadde klart å utvikle slike ferdigheter siden sist. Så planen til Gravkammeratene var å foule mye.
Furulunden startet med ballen, og valgte som første aksjon å blokke Blåmann. Etter det fikk de til en rask touchdown.
Ved neste avspark landet ballen på Gravkammeratene sin zombie Daumann, og Daumann tok i mot den! Første gang en zombie har hatt ballen! Gravkammeratene formet en boks med Daumann i midten og Varg Veum i front. Samtidig som boksen begynte å bevege seg framover, løp Ulf Larsen ned på motsatt side av banen for å ta en avledningsmanøver. Og det virket! Furulunden sendte bort to av sine spillere fra forsvaret mot boksen, for å prøve å ta knekken på Ulf. Det ble dermed åpent for Gravkammeratene til å blitze et hull i forsvarslinja. Daumann kunne gi ballen forsiktig til Varg, og Varg løp inn for å score mål. Han er en god spiller, den varulven!
Men dessverre fikk ikke kameratene bruk for Blåmann sine Dirtye ferdigheter. Dirtye Playere virker som blitz-magneter på skogalver, og det tok ikke lang tid før Blåmann var slått ned, sånn at han ble for skadd til å spille mer. Og da overtok dessverre varulvene rollen som blitz-magneter. Mer om det senere.
I andre omgang startet vi igjen med ballen. Vi begynte med å la to spillere passe på ballen mens den fortsatt lå på bakken, mens våre sterke blokkere startet med å slå litt langs midtbanelinja. Men den nye kjøttgolemen vår Stein hadde tydeligvis ikke lært seg de mest banale bowl-ferdighetene ennå. To rene hodeskaller på første blokk. Re-roll, og to rene hodeskaller til. Så Stein ble slått ned. Da fikk skogalvene sjansen til å blitze vekk en av dem som prøvde å beskytte ballen, mens en av dem lett gikk og plukket den opp. Og så fikk de mål.
Som straff for det dårlige spillet som hadde ødelagt kampresultatet, fikk Stein ligge og vri seg i smerte noen minutter, mens trollmannens grønne lys skinte omkring han.
Så skogalvene ledet 2-1, men det var ennå tid igjen. Gravenstein plukket opp ballen (Graveladden får ikke røre ballen på ei stund), og var snart sentrum i en boks helt på høyre side av banen. Gravkammeratene sendte framover flere av sine spillere, som stilte seg opp på ei lang rekke, sånn at de nesten hadde en åpen korridor på kanten av banen, helt fram til mål. Dit kunne ingen motspillere komme inn.
Dessverre spilte Gravkammeratene mot alver. Guttorm Veivelling hoppet bare over de to kjøttgolemene som sperret veien, og slo til Gravenstein. Gravenstein prøvde å dodge unna angrepet, men Guttorm hadde utviklet takleferdighetene sine, sånn at Gravenstein allikevel falt. Og ballen spratt til whighten Ånd I Hanske. Så ting så ganske lyst ut ennå. Ånd I Hanske fortsatte bare planen til Gravenstein, og løp mot mållinja med ballen. Skogalvtreneren Solleiemark ble tydeligvis desperat, og valgte å sende Guttorm for å blitze Ulf Larsen. Selv om Ulf ikke var noen scoringstrussel (han var aldri noen god spiller). Og Guttorm slo hardt. Ulf falt hardt ned på bakken, og ble liggende helt stille. Han var død. Men Ånd I Hanske brydde seg ikke noe om det, men løp bare inn i mål.
I siste avspark fikk skogalvene kun to spillere i scoringsposisjon på de vandøde sin banehalvdel. Den ene ble slått ned, mens den andre, den morderiske wardanceren Guttorm, fikk lov til å stå oppreist. Men han ble helt omringet av nesten alle de vandøde spillerne. Så han prøvde å hoppe ut, men klarte det ikke, og falt. Kampen endte dermed 2-2.
Vi gikk opp i fan-factor etter denne kampen. Fansen var tydeligvis fornøyd med spillet. To mål hadde vi fått, og det var ny rekord! Nå gjelder det bare å spare til en ny varulv. Og også Daurus utviklet dirtye ferdigheter denne kampen. Stakkers, stakkers Bringers of Plage, de kommer neppe til å ha mange spillere i live når vi har spilt mot dem neste gang!
|
