| Våren 2006 |
|---|
| Høsten 2006 |
|---|
| Våren 2007 |
|---|
|
| Res. |
Opponent |
Gate |
TDs |
Cas |
Win |
TR |
Date |
|
|
Trenertrollmannen hadde dekket til hele ansiktet igjen denne kampen. Og det var faktisk mange som var i tvil på om det fortsatt var Gandork som befant seg under den sorte kappa. Gork hadde også sine problemer. Han ble egentlig glad da trollmannen sa at de skulle ansette to søte heia-piker til laget. Men da de viste seg at heia-pikene var to ikke fullt så pene zombie-damer som likte å hekte av seg hodene sine og sjonglere med dem, ble Gork veldig engstelig. Han holdt seg alltid lengst mulig unna heiagjengen.
Uggen start på kampen for oss. Alvene scorer på alvevis med en gang, og blitzer jammen gjennom et mål til straks etterpå! Deretter scorer vi to kontrollerte mål. Men dessverre gikk slutten ad undas. Vi skulle selvsagt ha ventet med å score det siste målet, sånn at alvene ikke ville ha hatt tid til å score igjen etterpå, og vi sikret oss uavgjort. Neste kamp skal vi for enhver pris unngå å gjøre samme tabbe! Men denne gangen så overtalte Gork trollmannen til å score tidlig, sånn at vi hadde sjansen til å score en gang til etterpå, og dermed vinne kampen. Men på tross av god ”hjelp og støtte” fra publikum, klarte vi å rote det til. Det verste var da Wolfgang faktisk la seg ned og sovnet midt på banen! Han hadde vært på en utagerende varulvsfest natta før kampen, og var ennå ikke helt i form til sport. Gork sine spinkle brøl var ikke nok til å vekke han. Og med Wolfgang ute av virkeligheta, var Ånd I Hanske den eneste som kunne stoppe et alvemål. Dessverre forsvarte alven seg godt mot alle angrep.
Daumann ble pensjonert. Han var den eneste på laget som hadde vært med fra starten av uten å ha fått et eneste SPP. En så dårlig spiller kan ikke regne med å få spille lenger.
|
|
|---|
|
Som i alle tidligere sesonger måtte vi også denne gangen spille mot vår erkefiende Furulunden Blodbolleforæning i runde 1. Dette var kampen vi måtte vinne! For enhver pris! Alle verdens alver mobbet oss fortsatt for finaletapet mot dette laget. Og vi hadde en plan.
Bakterieansvarlig Kork vispet nemlig sammen en god og deilig porsjon med gravlaks noen dager før kampen. Også inviterte trollmannen sin nemesis Soleiemark på ”lunch”, sånn at de kunne skvære opp i det gryende fiendeskapet som holdt på å oppstå mellom lagene. Soleiemark var fortsatt sur etter drapet på kapteien Olvar Ormustugu, og Gandork inviterte på gravlaks-lunch for å få han i godt humør igjen. Alle visste at Soleiemark ikke kunne motstå gravlaks! Soleiemark hadde planlagt å utnevne en ny kaptein i morgen. Men han var i tvil hvem det skulle bli. Han hadde egentlig ingen som han mente var kvalifisert nok. Heldigvis ble ikke Soleiemark mistenksom da Gandork sa han var for ”mett” til å spise, så Soleiemark slukte rått all gravlaksen selv.
Kampdagen viste det seg at Soleiemark hadde vært utslått av kraftig diare og magebesvær de siste dagene. Så ille hadde sykdommen vært, at han ikke hadde fått lært opp noen ny kaptein. ”Vi får spille uten kaptein, da,” sa Guttorm Veiveilling selvsikkert, og Soleiemark var enig i at det var det beste de kunne gjøre.
Tilskuerne startet kampen med å kaste en stein på Stein. Skulle det være en slags ironi i dette? Og hva har egentlig alvetilskuerne i mot Stein? Vel, skogsalvene scorte raskt på alvevis med en gang etterpå. Men, som Gandork hadde sagt før kampen, vi lar dem score én gang, men ALDRI igjen! Det hjalp heller ikke skogalvene at de blitz-startet andre avspark. På tross av regnet, fikk Vegar Ulvang glatt (!) tak på ballen, og ble sikret i en boks av andre spillere.
Av en eller annen grunn spilte skogalvene veldig passivt denne kampen. Gandork hadde ventet at de ville bruke sin vanlige ”true med å sprenge boksen for å tvinge dem til å score nå sånn at vi kan score igjen etterpå og vinne”-taktikk. Men alvene virket desorienterte og usikker på hva de skulle gjøre. De løp nærmest rundt i ring, mens de av og til slo til en stakkars zombie. Men ballen turte de ikke å nærme seg. Å spille uten kaptein hadde nok ikke vært en så god ide allikevel! Men Soleiemark hadde jo av en eller annen grunn blitt for syk til å lære opp en ny, så, vel, de hadde jo egentlig ikke noe valg. Så for første gang lyktes altså Gravkammeratene med ”klokke-kontroll”-taktikken. Den gikk ut på å vente så lenge med å score, at alvene ikke hadde nok tid på å score selv etterpå. Vi fikk dette til begge omgangene. Ballen var helt trygg, mens alvelaget ble gradvis redusert til støv. Etter at alle de mest plagsomme alvene Guttorm Veivelling, Johnny-Johnny Jr. og Alf-Kåre Skogen hadde blitt ”tatt ut”, var de fleste bekymringer over for oss. Necro-fansen jublet av glede hver gang enda en alv ble båret ut av banen. Men alve-fansen derimot, buet og klaget på nekroene sitt kjedelig spill. Mange av dem mente at kampen var så kjedelig at de forlot stadion i protest. Til slutt var det nesten ingen alver igjen på tribunene. Men de som heiet på oss var i ekstase. ”Dette er Gravkam sin beste kamp noensinne!” jublet de. Her hadde Gravkam kontroll på alt. Ballen var trygg for alvehender, og det var masse god voldsunderholdning å kose seg med.
Alvene sitt siste håp var at Svartenknegger skulle få til et entursmål til slutt. Men det regnet kraftig, og ballen hadde blitt så våt at den glapp ut av Svartenknegger sin hender. Og han rakk ikke å ta den opp igjen før dommeren blåste for kampslutt.
Ah! Deilig med revansj! Og, tro det eller ei, nå er Gravkam faktisk mer verd enn Furulunden!!!
Det eneste negative var at toppscorer Vegar Ulvang skadet seg etter kampen. Han tok en baklengs seiersalto etter at han hadde scort vinnermålet til slutt i kampen, men en irritert alv slo til han sånn at han miste kontrollen og slo bakhodet ned i en stein da han landet. Hodet til varulven falt dermed av. Trollmannen håper imidlertid at de kan få hjelp av lagets gode venn Igor til å få hodet på plass igjen før neste kamp.
Forrige trener Braka Dabra ble pensjonert for å gjøre plass til en ny, fersk zombie.
|
|
|---|
|
Dette kunne ha gått riktig ille! Å gi et goblinlag lov til å stille med 16 spillere en kamp, er galskap! Goblinene var helt ustoppelige i første omgang, og ved hjelp av det Gork kalte for \"uhyggelige våpen\" klarte de å sende halvparten av kammeratene ut med skader og hjernerystelser. De fikk en ledelse på 1-0 med en gang. Da vi fikk ballen etterpå, traff ei bombe perfekt i midten av vår boksformasjon, og slo ned alle unntatt én spiller. De grønne stjal dermed ballen, og bare med et nødskrik klarte vi å hindre at de fikk 2-0 etter første omgang.
Andre omgang hadde heldigvis bombekasteren blitt utvist, og Gandork valgte å prøve på nytt med spillere på boks. Denne gangen gikk det bedre, men boksen måtte brytes opp midt på banen, og det var med nød og neppe at Vegar kom seg til mål. Her prøvde Gork å overtale den grønne trollmannen til å vente med å score, for å sikre oss uavgjort. \"Skjerp deg Gork!\" skrek Gandork til forslaget. Og Kork var enig med hovedtreneren. \"Dette er GOBLINER, Gork\", sa Kork alvorlig til Gork. \"Hvis vi ikke klarer å vinne mot sånne engang, blir det så flaut at jeg blir nødt til å trekke meg som bakterieansvarlig for Gravkammeratene. Jeg vil ikke jobbe for et lag som ikke klarer å vinne mot GOBLINER!\" Dermed var Gork i mindretall, og sikker-uavgjort-strategien ble nedstemt, på tross av at bare halve laget kunne stille til siste avspark. Å ligge under 7-11 i antall spillere, ha den ene tackle-spilleren ute, og i tillegg være nødt til å score mål i forsvar er aldri gøy. Men Vegar lovte at han skulle klare det.
Dessuten hadde Kork et triks på lager. Han snek seg nemlig bort til ballen med et reagensrør fullt av sleipe, algeaktige bakterier som han smurte på den. Resultatet ble at goblinene slet forferdelig med å få tak på ballen etterpå. Den glapp liksom bare ut av hendene deres med en gang! Det gav Vegar tid til å løpe ned. Han hadde nemlig fåttt innsmort et lag med motbakterier på klørne sine. Så da han til slutt klarte å få tak i ballen, var den ikke glatt lenger. Dermed fikk han kastet et langt kast ned til Ånd I Hanske som ventet i mål, og reddet verden for oss.
Ved siste avspark sikret Graveladden seier for oss ved å sparke ballen ut av rekkevidde for den eneste goblinen som kunne rekke å bli kastet i mål.
|
|
|---|
|
Veldig fint vær denne dagen, og Gork gledet seg til kampen. Tilskuerne samlet seg uryddig rundt banen, mens sola skinte og fuglene sang. En og annen slåsskamp blant publikum var det også anløp til. Spesielt en sortkledd mann var visst ute etter å yppe til bråk i dag. Mang en publikumsgoblin fikk blodsmak i munnen etter å ha fått et møte med klubba hans. På gressmatta ved kanten av banen sto Gandork og kastet en mynt i været, mens treneren til Løndborg sto og så på. ”Mynt”, ropte Løndborg-treneren mens mynten var i lufta. Og da mynten landet i Gandorks hånd igjen, viste den mynt. Men bare ett sekund, og det var bare Gandork som så det. En lynrask fingerbevegelse fikk snudd mynten til ”kron” før Løndborg-treneren fikk sukk for seg. Gandork var jo tross alt trollmann. Et lite mynttriks var det minste han kunne gjøre.
Løndborg Boldklub fikk assistanse fra Zara the Slayer og Puggy Baconbreath i dag. Siden Gravkammeratene hadde vunnet myntkastet på en helt rettferdig måte, så fikk vi starte kampen. Først slo vi Løndborg-ogren ut av banen, og deretter bokset vi oss som vanlig sammen, og slo oss fram gjennom motstanderne. Litt problem hadde vi underveis, men ingen uoverkommelige. Så vi fikk mål omtrent midt i omgangen. Før det rakk imidlertid Wolfgang å dytte Puggy ut av banen. En ulfwerenar blant publikum tok straks tak i den lille halvingen, og dyttet han inn og ned på banen igjen. Fallet ble så kraftig at han knakk begge beina, og ikke kunne spille mer denne dagen. Ulfwerenaren jublet av glede. Deretter fikk Løndborgerne tid til å sette i gang et voldsomt angrep, og utlignet helt til slutt i omgangen. I løpet av denne tida rakk de å drepe og skade tre zombier. Og ikke en eneste av dem klarte å regenerere!
I pausen gikk Gork ut på banen, og prøvde å forklare den nye strategien til sine vandøde kamerater. Den nye strategien gikk ut på å spille et mer defensivt forsvar enn i første omgang. Det offensive forsvaret som de hadde prøvd da, hadde ikke vært noen suksess.
Menneskelaget fikk til et voldsomt angrep i andre omgang også, og etter et par turer var de bare ett kast i fra å score. Kastet gikk bra, men ballen glapp ut av de ikke helt gripesikre hendene til Geir Grep da han skulle prøve å fange den. Varulv Wolfgang fikk dermed napp i ballen, og sjansen til å kontre. Men for å hindre at menneskene tok han igjen måtte han spurte litt raskere enn beina hans klare å følge med. Så mens armene hans flakset for å prøve å holde balansen, mistet han ballen og trynet med hodet først ned i bakken rett før mållinja. Der ble han liggende svimeslått. Løndborg sin Tore Tornado så dermed en mulighet til kontrekontring. Men Tore fumblet bort ballen idet han prøvde å kaste til Geir, sånn at den datt ned på bakken. Kamerat Blic-Box løp bort og snappet til seg ballen før Tore rakk å reagere. Her var det målmulighet igjen. Med kontrekontrekontringsmuligheten i sikte, prøvde Blic-Box å gi ballen til Gravladden. Det gikk bra. Men Graveladden snublet også rett før målstreken, og ble slått ut! I sin aller siste tur fikk dermed Løndborg Boldklub en ny kontrekontrekontrekontringsmulighet. Ola Snodig løp ned for å hente ballen i sin egen endzone. Løndborgerne var nemlig kun en dodge, pickup, long bomb, dodge, go for it og hand off i fra å score sitt andre mål! Eneste mulige scoringstrussel fra oss var Wolfgang. Men han lå på bakken, og mennesketreneren var svært ivrig etter å sende en spiller til å foule han ut. Men først måtte ballen altså sikres. Men Ola klarte det ikke. Ulfwerenaren blant tilskuerne kastet en stein som traff på bakken ved siden av han. Og det var nok til at han mistet oppmerksomheta, og at ballen spratt ut av banen. Der tok Ulfwerenaren tak i den, og kastet den opp like til Blic-Box. Blic-Box plukket den opp, samtidig som Wolfgang reiste seg opp og spurtet ned til målsonen med en dodge og to go for it. Blic-Box fikk til en pick-up, go for it og quick pass til Wolfgang som tok i mot ballen feilfritt til øresusende jubel! Alt dette skjedde uten re-roll tilgjengelig! Det ble dermed vellykket kontrekontrekontrekontrekontring og 2-1 til oss akkurat idet kampen var over!
Det svartnet for den svartkledde tilskuermannen da dette skjedde, og han løp bort for å jule opp ulfwerenaren. Men ulfwerenaren var ikke redd for å ta opp kampen, og etter noen minutter med blodig slåssing, falt den svartkledde livløs til bakken. Han hadde blitt drept av si egen klubbe. Etter kampen foræret ulfwerenaren liket av den svartkledde til Gandork, mot ei symbolsk betaling. Et ID-kort i lomma hans avslørte at den livløse hette Klegg.
Neste dag ble Gravkammeratene sin bakterieansvarlige Kork kidnappet av en gjeng fulle bråkmakere. Han fikk trådd en sekk over hodet, og truet til å avsløre Gravkammeratene sin strategi for neste kamp. Kidnapperne regnet nemlig med at Gravkammeratene skulle spille mot dem neste runde. Men de fikk ikke mye ut av Kork. For mens Kork satt fastbundet med en sekk over hodet, ble bråkmakerne fullere og fullere. De ble etterhvert mer opptatt av å synge ”...banka han opp, gjorde slakt av hans kropp...” enn å avhøre Kork. Og da de til slutt sloknet, klarte Kork å komme seg løs og springe vekk. Da så han at han kjente igjen en av kidnapperne fra før. Og det var farlig. ”Faderi, fadera, faderullandei!” ropte Kork, mens han farte vekk fra kidnapperne. Han tok opp ei pappeske han fant på veien, og hoppet på den sånn at den gikk i stykker. Han hatet papp!! Nå var han faderlig sint. Så begynte han å synge på sin favorittsang, mens han ruslet rolig hjem. ”We are the sun...”, sang han.
|
|
|---|
|
Trollmannen var lettere frustrert. Hjelpetrener Gork hadde nemlig blitt borte, og kampen skulle starte hvert minutt nå. Her var det ikke tid til å nøle. Han rettet tryllestokken sin sint mot Kork, og grillet stakkaren i grønt lys noen sekunder. ”Er det du som har kidnappet Gork? For å overta hans jobb som hjelpetrener?” Kork ristet på hodet. ”Nei, o mester Gandrok,” sa han. ”Jeg trives som bakterieansvarlig, jeg.” ”Det var synd,” sa trollmannen. ”For du er herved utnevnt som ny hjelpetrener. La kampen begynne!” Så trakk han den sorte hetta foran ansiktet, og gjorde tegn til (dvs. rettet tryllestokken mot) spillerne at de skulle gå ut på banen.
Dagens motstander var et dvergelag. Og mot den slags eklinger får man bare én sjanse. Det gjelder å hindre dem i å bure inn ballen, for hvis de klarer det, er de ustoppelige. Gandork valgte derfor å spille offensivt i starten. Som ventet fikk dvergene starte med ballen (dommeren klarer ikke å si nei til en sekk med dvergegull), men vi sparket ballen langt, og de fikk ikke buret seg inne med en gang. Så Vegar og Wolfgang løp ned mot ballbærer Ejnar Rocksmacker for å avskjære han i fra de andre dvergene. Det virket ikke helt, men vi fikk i alle fall forsinket dvergene en god del. En god blitz fra Vegar gjorde Ejnar nødt til å dumpe off ballen til en blocker. Det gikk dessverre bra, og etter en hand off til en blitzer klarte de å lage et bur rundt han nesten nede ved mål. Heldigvis hadde ikke Gravkam glemt sine forsvarskunster. Blitzeren var godt innpakket, og måtte prøve ei pasning til en annen spiller for at de skulle få mål. Det gikk helt galt. Blitzeren trynte på en go-for-it! Blic-Box fikk dermed snappet opp ballen, og kastet den langt avgårde til Wolfgang som sto alene på andre sida av banen. En – null til oss!
Andre omgang gikk verre. Vi begynte å mangle spillere, og måtte starte med bare ti stykker på banen. Og vi feilet helt da vi prøvde å bygge et bur selv. Gravendal hadde ballen, men ble slått ned og skadet. Mens Kork lempet han oppå ei båre for å dra han av banen, fikk en dverg tak i ballen. Samtidig tok en ogre blant tilskuerne og kastet en fanatisk goblin ut på banen. Heldigvis skadet goblinen seg selv på våpenet sitt ganske raskt, uten å gjøre for store skader (ble bare en stykk nedslått varulv). Deretter lærte vi en dverg ei lekse ved å slå han ned. Da spratt ballen ut. En dvergetilskuer fikk tak i den (ja, det var faktisk også noen dvergefans her i dag!), og kastet den langt vekk. Men ikke langt nok. Graveladden tok til fornuft, og sikret ballen i hendene sine. Noen sekunder senere fikk han gitt den til toppskårer Vegar, og to – null – seieren var et faktum.
Blant andre høydepunkter denne kampen, kan vi nevne at Kork fikk stappet noen infiserte brødskalker ned i halsen på Ragnar Rock, som gav han rødt oppkast. Så da han ble badly hurt etter en blokk fra Vegar, trodde apotekeren at skaden var verre enn den egentlig var. Og valgte å helbrede han! Så da Wolfgang sine klør raspet Sven Ironknuckles til døde senere, var det ingen apoteker tilgjengelig! Planen til Kork hadde virket. En stykk gratis zombie til oss!
Med denne seieren er vi bare én seier til i fra finaleplass. Så vi regner med at denne sesongen går seriegullet til oss. Nå er det på tide å få gjort noe med alvedominansen i denne ligaen! Hvis det ikke går, så har vi enda en sjansje til å komme til cuppen på team value. Bare vår erkefiende Furulunden BBF kan hindre det...
|
|
|---|
|
O lykke! Etter flere ukers hvileløs flakking over det meste av fjellheimen, klarte endelig Gandork å spore opp Gork igjen! Gork hadde blitt kidnappet av taperlaget Orkan. De hadde plassert han innelåst i et trangt lite bur, nederst i et ubrukt rom i den dype kjelleren til fjellkafeen på Ulrikken. Men etter en liten grillfest sponset av Gandork sin tryllestokk, ble orkan sin trener Orkerikkespilleselv overtalt til å slippe Gork ”fri”. Og med hjelpetreneren tilbake, var Gravkam tilbake i gammel toppform.
Stemninga før denne skjebnekampen mot Monstrous Regiment var svært høy. Vinneren ville nemlig komme til finalen, og Gandork satte derfor alt inn på å vinne denne kampen. Og da trengte han Gork. Kun et nekrolag kan nemlig få gjort noe med alvedominansen i denne ligaen! Furulunden har vunnet de to forrige seriene, og Alvedans ligger snart på topp i fri turnering. Vi kan ikke la Grasiøs vinne denne serien!
Orkene tok med seg en drøss med inducements på banen. En stjerne-blitzer, en bloodwiser babe og – til Gandorks store ergelse – en konkurrerende trollmann.
Denne kampen sto også i alvenes tegn. Begge lagene spilte faktisk alveball! Ingen bokser skulle dannes på denne banen! Gravkam slo med ofre-alt-innstilling til med en rask tre-turs touchdown i begynnelsen av kampen. Selv om Wolfgang og Blic-Box ble skadd her, klarte helten Vegar allikevel å komme i mål. Deretter scorte orkene i løpet av tre turer, og til slutt nok et Gravkam-mål på tre turer. Da hadde orkene bare to turer igjen av omgangen, og det klarte de ikke å score mål på. Andre omgang var nesten like alveaktig, men her fikk begge lagene bare ett mål hver.
Underveis i kampen ble stemninga mellom Gandork og den innleide motstandertrollmannen svært amper. Riktignok var de orker begge to, men hele første omgang sto de og skulte olmt på hverandre. Inntil en av dem kom med en slibrig kommentar for mye, og det utviklet seg til trolldomskamp mellom Gravkammeret og orke-dugouten. Striden endte som ventet med at den innleide trollmannen fikk et stikk av grønt lyn i magen, og falt om. Gandork sin tryllestokk hadde krevd enda et offer. Og enda en trollmann hadde blitt leid inn til en kamp uten å bli brukt.
Etter kampen diskuterte Gork høyt med seg selv. Forsvarsspillet denne kampen hadde vært en katastrofe, mente han. Heldigvis behersket Vegar angrepsspillet bra nok, men uten den varulven kunne dette ha gått kjempedårlig. Etter litt krangling med seg selv, kom Gork fram til at for å få gjort noe med dette trengte de flere trenere. En ny forsvarsspillansvarlig ble derfor ansatt for å hjelpe laget med dette i finalen mot Grasiøs. Han hette Hork.
Men hvordan vil Orkan klare seg uten Gork som trener...?
|
|
|---|
|
Finale. For andre gang hadde Gravkam sjansen til å ta gull. Men dette gikk ikke bra. Det viste seg at alvene hadde mer dodge og side step enn kameratene kunne tackle.
Men som vanlig startet kampen bra. På grunn av bråk blant tilskuerne, ble kampstart utsatt. Allikevel begynte dommeren å ta tida på vanlig måte, som om ingenting hadde skjedd. Og overtid var det ikke snakk om. Så det var egentlig bra. Vi hadde ballen, og prøvde å utsette å score lengst mulig. Men i tur sju måtte vi bare bite i det råtne eple og prøve på et mål. Ellers kunne det fort ha blitt alvekontring. Boksen vår var nemlig så godt som oppløst, og alvene svermet omkring varulvene som blodtørstige veps. Så vi scorte et mål da, men nesten før vi fikk sukk for oss hadde alvene fått mål selv også like etterpå.
I snikk-snakket i pausen, ble enkelte av Gravkam-spillerne lettere engstelig. I samtale med treneren til Grasiøs, sa nemlig Gandork at han gjerne kunne la alle spillerne dø, så lenge han vant kampen. Spesielt Gravendal ble helt skjelvende andre omgang på grunn av dette.
Andre omgang gikk enda verre. Alvene scorte på tre turer først, men da vi fikk ballen igjen fikk vi ikke tid til å danne noen god boks. For Stella Stålfot sparket ballen så langt at kun ghoulene våre hadde den innen rekkevidde. Men zombiene klarte ikke å holde stand på linja, og etter bare noen sekunder vrimlet det enda en gang av blodtørstige side-stepper-veps på hele vår banehalvdel. Ånd I Hanske og varulvene kom til unnsetning, og klarte å holde alvene på avstand fra ballen noen turer til. Men da Jern-Erna også begynte å pøble, var det ute for muligheten til en lukket boks. Vi tok lokket av boksen, og lot Gravendal prøve å løpe vekk med ballen. Han ble tatt igjen av to alver som slo han ned, tok ballen, og kastet den i mål.
Enda en gang er altså et alvelag Bergensmester i Blood Bowl! Kaptein Ånd I Hanske luer ikke akkurat på hvilken skill han skal [i]grabbe[/i] neste gang for å bli i bedre form til å møte alver.
Etter kampen gjorde Gandork en avtale med trener Orkerikkespilleselv fra Orkan. Gork ble solgt til Orkan for femti tusen gullpenger.
Men Gravkam har ennå sjansen til å redde sin ære denne sesongen, i cuppen! Vi satser på at Grasiøs ryker ut i første cup-kamp, og at vi etterpå kan møte vår favorittmotstander Furulunden i finalen.
|
|
|---|
| Høsten 2007 |
|---|
| Cup Sommeren 2007 |
|---|
| Våren 2008 |
|---|
| Høsten 2008 |
|---|
| Våren 2010 |
|---|
| Cup Sommeren 2010 |
|---|
| Våren 2012 |
|---|
| Høsten 2013 |
|---|
| Høsten 2016 |
|---|
